Dette mener Næringsforeningene i Norge

Dette mener Næringsforeningene i Norge om skatt, boligbygging og forskrifter, arealpolitikk, havvind, energi og nett, CCS, kompetanse, olje og gass, EU/EØS, internasjonal handel, samferdsel og infrastruktur – samt forsvar og beredskap. Les organisasjonens posisjonsnotat.

NiN representerer over 113 ulike næringsforeninger og næringsråd i hele Norge. For NiN er verdiskaping, innovasjon og stabile rammevilkår styrende for det næringspolitiske arbeidet. Et grunnleggende prinsipp må være lik konkurranse på like vilkår.

Det er naturlig at ulike deler av landet har ulike næringspolitiske prioriteringer. Samtidig er det en rekke rammevilkår som er avgjørende for næringslivet i hele landet og som krever en tydelig nasjonal politikk.

I en tid preget av økende geopolitisk uro, sterkere internasjonal konkurranse og store omstillinger i energisystemer og industri, blir også sammenhengen mellom næringspolitikk, samfunnssikkerhet og beredskap stadig tydeligere. Et robust og konkurransedyktig næringsliv er en viktig del av Norges samlede beredskap og økonomiske sikkerhet.

For å sikre fremtidig verdiskaping mener NiN at norsk politikk særlig bør prioritere følgende områder:

1. forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet
2. raskere utbygging av energi og strømnett
3. mer effektiv areal- og planpolitikk
4. styrket kompetansetilgang og bedre inkludering i arbeidslivet
5. robust infrastruktur og et tettere samspill mellom næringsliv og totalberedskap

De følgende kapitlene konkretiserer hvordan disse målene kan realiseres.

Skatt

Vi er positive til en skattekommisjon. Utgangspunktet for dette arbeidet må være:

• et bredt forlik som sikrer forutsigbarhet for næringslivet og som står seg over skiftende regjeringer
• et tydelig mandat som fremmer innovasjon, nye etableringer og vekst i etablerte selskaper
• skatteregler som styrker norsk eierskap og kapitaltilgang
• rammevilkår som gjør Norge attraktivt for internasjonal kompetanse og investeringer.

I dag er diagnosen at selskaper selges til utlandet og gründere flytter ut. Dette skyldes ikke mangel på entreprenørskap eller kompetanse, men rammevilkår som gjør det vanskeligere å bygge vekstselskaper i Norge.

Formueskatten på arbeidende kapital rammer særlig små og mellomstore bedrifter der eiernes formue i stor grad er bundet i virksomheten. Samtidig gjør exitskatten det mindre attraktivt for internasjonal kompetanse å bli medeiere i norske selskaper.

Et konkurransedyktig og stabilt skattesystem er avgjørende for å sikre investeringer, innovasjon og arbeidsplasser i Norge. Sterke norske eierskapsmiljøer og solide virksomheter er også en viktig del av landets økonomiske robusthet og beredskap.

Boligbygging og forskrifter

Regjeringen har satt et mål om å bygge 130 000 nye boliger innen 2030. NiN støtter ambisjonen, men mener dagens regelverk og planprosesser gjør målet vanskelig å nå.

Utfordringen ligger i summen av krav til boligbygging og stadig mer komplekse planprosesser. Mange av kravene er isolert sett gode, men samlet bidrar de til høyere byggekostnader, lengre planløp og færre realiserte prosjekter.

NiN mener derfor at staten bør gjennomføre en helhetlig gjennomgang av regelverk som påvirker boligbygging, inkludert tekniske byggeforskrifter (TEK), krav til universell utforming, energikrav og dokumentasjonskrav. Også rekkefølgekrav og andre prosessuelle krav i planarbeidet bør vurderes på nytt.

Planprosessene må samtidig forenkles. Innsigelser fra statlige myndigheter bør i større grad avklares tidlig i planløpet gjennom forpliktende dialog mellom kommuner, Statsforvalter og andre innsigelsesmyndigheter.

Kommunene har i dag et lovpålagt ansvar for å legge til rette for boligbygging, mens statlige innsigelsesmyndigheter ikke har et tilsvarende ansvar. Dersom målet om økt boligbygging skal nås, bør også Statsforvalteren få et tydelig mandat til å bidra til å realisere nasjonale mål om boligbygging.

Et mer velfungerende boligmarked er også viktig for arbeidsmobilitet og tilgang på kompetanse i hele landet, noe som styrker både verdiskaping og samfunnets samlede robusthet.

Arealpolitikk som stopper vekst

NiN anerkjenner behovet for å verne natur og sårbare økosystemer. Samtidig mener vi at arealpolitikken i enkelte tilfeller praktiseres så strengt at den hindrer nødvendig samfunnsutvikling.

Dette gjelder blant annet utvikling av:

• industriområder
• energianlegg
• transportinfrastruktur
• logistikk- og næringsarealer.

Norge står samtidig foran store industrielle satsinger på land, som krever tilgang til arealer, energi og infrastruktur.

NiN mener derfor at:

• nasjonale prioriteringer for industriområder og kritisk infrastruktur må tydeliggjøres
• planprosesser må samordnes bedre mellom stat og kommune
• Statsforvalterens rolle må tydeliggjøres slik at embetet også bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser
• arealpolitikken i større grad må bygge på kunnskapsbasert differensiering mellom regioner.

En mer effektiv arealpolitikk vil ikke bare styrke verdiskapingen, men også bidra til nasjonal beredskap gjennom tilgang til industriell kapasitet, energianlegg og logistikk som er kritisk for forsyningssikkerhet.

Havvind

Havvind har potensial til å bli en viktig industriell satsing i Norge. Den bygger på kompetansen Norge har utviklet gjennom flere tiår innen maritim sektor, leverandørindustri og olje- og gassnæringen.

En ny rapport fra Nasjonalt Kompetansesenter for havvind viser at norske virksomheter allerede har en omsetning på rundt 60 milliarder kroner knyttet til havvind.

For å lykkes videre trenger Norge et sterkere hjemmemarked. Statlig risikoavlastning gjennom differansekontrakter i oppstartsfasen vil være nødvendig frem til teknologisk modning og kostnadsreduksjoner gjør industrien mer selvbærende.

For å utvikle en konkurransedyktig havvindindustri må staten også:

• lyse ut nye områder
• ha en tydelig og forutsigbar utlysningsplan
• sikre at virkemiddelapparatet understøtter norsk industriutvikling.

Havvind kan dermed bli et viktig bidrag både til ny industriell verdiskaping og til Europas energisikkerhet i en mer urolig geopolitisk situasjon.

Energi og nett

Tilgang på ren og rimelig energi er en av Norges viktigste konkurransefordeler. Samtidig vil elektrisitetsforbruket øke betydelig frem mot et utslippsfritt samfunn i 2050. Elektrifisering av industri, transport og petroleumssektoren, sammen med etablering av ny industri og ny energiproduksjon, vil kreve både økt kraftproduksjon og en betydelig utbygging av strømnettet.

NiN mener derfor at tempoet i nettutbyggingen må økes betydelig. Lange plan- og konsesjonsprosesser er i dag en av de største flaskehalsene for industrietableringer og grønn omstilling.

Et bedre kraftnett med økt kapasitet til å utveksle kraft mellom strømpris-regioner, er et avgjørende tiltak for å utjevne kraftpriser i Norge. Saksbehandlingsprosessen må forenkles, samtidig som både kommuner og andre offentlige aktører med innsigelsesrett må forholde seg til nasjonale føringer som prioriterer utbygging av nett og annen infrastruktur som er nødvendig for å erstatte fossil energi med utslippsfri kraft. Storting og regjering må prioritere følgende tiltak:

o Forenkle saksbehandling for mindre saker etter modell fra plan- og bygningsloven om mindre bygg (som garasjer, driftsbygg i landbruket mm). Sammenlignbart kan et nettselskap i dag ikke utvide en trafo, tillate tiltak i eksisterende anlegg eller utvide i etablert trase uten konsesjon. Det bør innføres en egen hjemmel med konsesjonsunntak for enkelte tiltak i regionalnett. Da kan man frigjøre ressurser både hos nettselskaper og NVE til de mer kontroversielle sakene.

o Planarbeid må forenkles, med krav til at alle offentlige høringsinstanser deltar i samskapingsprosess. Dette må inkludere statsforvalter. Foruten raskere prosess, vil dette dempe økningene på nettleien

o Ha svært høy terskel for å kreve at nye kabler legges i rør

Energi- og nettinfrastruktur må i økende grad behandles som kritisk infrastruktur, både for verdiskaping og for nasjonal beredskap. Et robust kraftsystem er avgjørende for industri, transport, digital infrastruktur og forsyningssikkerhet.

Samtidig må samordningen mellom statlige myndigheter, nettselskaper og kommuner styrkes. Mange kommuner opplever i dag begrenset handlingsrom i nettspørsmål, samtidig som de sitter nærmest etableringer og investeringer som krever tilgang på kraft. Lokale og regionale myndigheter kan spille en viktig rolle i å synliggjøre behovet for nettutbygging og bidra til at nødvendige investeringer løftes frem i nasjonale prioriteringer.

Det bør også vurderes om finansierings- og reguleringssystemet for nettinvesteringer i tilstrekkelig grad understøtter behovet for økt utbyggingstakt. Dersom tempoet i elektrifisering, industriutvikling og ny energiproduksjon skal økes, må rammebetingelsene for nettselskapenes investeringer legge til rette for raskere og mer omfattende nettutbygging.

CCS

Norsk sokkel har store arealer med betydelig kapasitet for karbonlagring, ikke bare for norske utslipp, men også for lagring av CO₂ fra Europa. Dette gir Norge en unik mulighet til å utvikle en ny industriell verdikjede knyttet til karbonfangst og lagring.

Med Langskip-prosjektet har Norge vist vei internasjonalt. For å realisere potensialet i CCS må staten bidra med forutsigbare rammevilkår og virkemidler som reduserer risiko i oppstartsfasen, slik at flere prosjekter kan realiseres.

CCS kan utvikles til en viktig eksportnæring og gi Norge en strategisk posisjon i Europas energi- og klimapolitikk. Samtidig kan teknologien bidra til å sikre videre industriell aktivitet i Norge og støtte omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Utviklingen av CCS må derfor sees i sammenheng med norsk industripolitikk, energisikkerhet i Europa og behovet for å redusere globale utslipp.

Kompetanse

Tilgang på kompetent arbeidskraft er en av de viktigste forutsetningene for verdiskaping og konkurransekraft i norsk næringsliv. Behovet gjelder hele bredden av næringslivet – fra industri, teknologi og energi til tjenestenæringer, bygg og anlegg, maritim sektor, helse og offentlig tjenesteyting.

Norsk næringsliv er avhengig av både sterke fagmiljøer og høy yrkesfaglig kompetanse. Samtidig er god samhandling mellom utdanningssystemet og arbeidslivet avgjørende for å sikre at kompetansen som utvikles er relevant for næringslivets behov.

For å sikre fremtidig konkurransekraft trenger Norge flere:

• fagarbeidere
• ingeniører
• teknologer
• medarbeidere med kompetanse innen tjenesteyting, digitalisering og ledelse.

Utdanningstilbudene må i større grad dimensjoneres etter arbeidslivets behov, både regionalt og nasjonalt. Samtidig finnes det en betydelig ubrukt arbeidskraftreserve. Bedre inkludering i arbeidslivet og mer fleksible ordninger for kompetanseheving og omskolering vil derfor være viktig.

NiN mener derfor at regelverk og systemer som hindrer rask mobilisering av arbeidskraft må gjennomgås. Nav bør få større fleksibilitet regionalt til å utvikle tiltak i samarbeid med næringsliv og kommuner.

Evnen til å mobilisere og omskolere arbeidskraft raskt er også en viktig del av samfunnets samlede beredskap.

Olje og gass

Norge er den største produsenten og den eneste vesentlige eksportøren av olje og gass i Europa. Norsk produksjon er derfor avgjørende for Europas energisikkerhet og bidrar til stabilitet i en tid preget av økende geopolitisk uro.

Petroleumsnæringen er Norges største eksportnæring og sysselsetter rundt 210 000 mennesker direkte og indirekte. Næringen har også vært avgjørende for utviklingen av en verdensledende leverandørindustri innen teknologi, engineering og maritim kompetanse.

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon spiller norsk olje- og gassproduksjon også en viktig rolle i Europas samlede beredskap. Stabil tilgang på energi er en grunnleggende forutsetning for industri, transport, digital infrastruktur og samfunnets økonomiske stabilitet.

For å opprettholde produksjonen og sikre stabile energileveranser til Europa må det:

• investeres i eksisterende felt
• knyttes nye funn til eksisterende infrastruktur
• legges til rette for videre leting og utvikling på norsk sokkel
• opprettholdes stabile og investeringsvennlige rammevilkår.

Norsk petroleumsproduksjon bidrar dermed ikke bare til norsk verdiskaping, men også til energisikkerhet og økonomisk stabilitet i Europa. Samtidig vil teknologiutviklingen i petroleumssektoren være viktig for utviklingen av nye energiløsninger og lavutslippsteknologi i årene fremover.

EU/EØS og internasjonal handel

Norge er en liten og åpen økonomi. Om lag 60 prosent av norsk eksport går til EU. EØS-avtalen er derfor Norges viktigste handelsavtale, og norsk næringsliv er avhengig av en tett kobling til EUs indre marked.

EØS-avtalen sikrer norske virksomheter like konkurransevilkår i det europeiske markedet og gir tilgang til integrerte verdikjeder innen industri, energi, teknologi og tjenester. For mange norske bedrifter er tilgangen til det europeiske markedet avgjørende for investeringer, arbeidsplasser og videre vekst.

I en tid med økende geopolitisk uro og sterkere internasjonal konkurranse blir også det økonomiske samarbeidet i Europa stadig viktigere. Tett samarbeid med EU bidrar til stabile rammevilkår for handel, investeringer og teknologiutvikling.

NiN mener derfor at:

• EØS-avtalen må sikres og videreutvikles
• Norge bør knytte seg tettere til EU på områder som energi, industri, forskning og innovasjon
• samarbeidet med EU om energisikkerhet, grønn omstilling og teknologiutvikling bør styrkes.

Tett økonomisk integrasjon med Europa bidrar ikke bare til handel og konkurransekraft, men også til økonomisk sikkerhet og stabilitet i en mer uforutsigbar geopolitisk situasjon.

Samferdsel og infrastruktur

God infrastruktur er sammen med skatter, avgifter og tilgang på kompetent arbeidskraft en av de viktigste rammebetingelsene for næringslivet. Effektive transport- og logistikkløsninger er avgjørende for konkurransekraften til norsk industri og eksportrettede virksomheter.

For mange bedrifter er pålitelig transport av varer, tjenester og arbeidskraft avgjørende for produktivitet og verdiskaping. Samtidig bidrar god infrastruktur til å knytte arbeidsmarkeder sammen og gjøre det mulig for bedrifter i hele landet å rekruttere kompetanse.

Det må sikres et bredt politisk flertall og mer forutsigbar finansiering for å redusere vedlikeholdsetterslepet på offentlig infrastruktur. Langsiktighet og stabilitet i investeringene er avgjørende for både næringsliv og samfunn.

Utbygging og vedlikehold av vei, jernbane, luftfart, havner og digital infrastruktur er avgjørende for fremkommelighet, regional utvikling og tilgang til markeder. Infrastrukturpolitikken må derfor ses i sammenheng med næringsutvikling, eksport og verdiskaping i hele landet.

I et mer uforutsigbart sikkerhetspolitisk landskap får infrastrukturen også økt betydning for nasjonal beredskap. Transportkorridorer, havner, flyplasser og digitale nettverk er avgjørende for forsyningssikkerhet, militær mobilitet og samfunnets evne til å håndtere kriser.

Robust infrastruktur med tilstrekkelig reservekapasitet og alternative transport- og forsyningslinjer er derfor en viktig del av Norges samlede beredskap og økonomiske sikkerhet.

Forsvar og beredskap

Næringslivet spiller en viktig rolle i Norges beredskap. Mange virksomheter sitter på kompetanse, teknologi og kapasitet som er avgjørende både i normalsituasjoner og i kriser. I en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon blir samspillet mellom myndigheter, forsvar og næringsliv stadig viktigere.

Norsk næringsliv bidrar også direkte til landets sikkerhet gjennom en sterk forsvarsindustri og en leverandørindustri med høy kompetanse innen teknologi, maritim sektor, energi og digitale løsninger. Disse miljøene er viktige både for Norges forsvarsevne og for samarbeidet med NATO og europeiske partnere.

NiN mener derfor at samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv må styrkes. Totalforsvaret forutsetter at næringslivets ressurser, kompetanse og produksjonskapasitet i større grad integreres i nasjonal beredskapsplanlegging.

Dette kan blant annet skje gjennom:

• bedre informasjonsdeling mellom myndigheter, forsvar og næringsliv
• tydeligere og mer forutsigbare anskaffelsesprosesser
• enklere tilgang for små og mellomstore bedrifter til forsvarsanskaffelser
• bedre samarbeid om beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Totalberedskap forutsetter et tett samspill mellom energi, transport, digital infrastruktur og industriell kapasitet. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet er derfor en viktig del av Norges samlede beredskap.